Posts Tagged: gründer

Opera: Det norske vinduet mot verden

Denne uken snakker Startup Stories med Jon S. von Tetzchner, gründer av suksesshistorien Opera Software ASA.

65-von-tetzchner

Jon S. von Tetzchner:
Født 29. august 1967 i Reykjavik, norsk far.

Flyttet til Oslo for å studere og møtte medgrüdner Geir Ivarsøy i 1992 som ansatt i Telenor.

Startet eget selskap i 1995 da Telenor ikke ønsket å satse på nettleseren de utviklet.

Von Tetzchner gikk av som sjef i 2010, og trakk seg som strategisk rådgiver sommeren 2011.

5. januar 2010 annonserte Dagens Næringsliv at Norges sjefsnerd abdiserer. Det markerte slutten på et langt kapittel for Jon S. von Tetzchner, gründer og tidligere administrerende direktør i norske Opera Software ASA.

Von Tetzchner startet Opera sammen med nå avdøde Geir Ivarsøy i 1992, som et prosjekt ved Telenors forskningsavdeling på Kjeller. Selskapet lagde først en nettleser for PC, men ved årtusenskiftet var de svært tidlig ute med å satse på internett for mobil. Selskapet lager nå nettlesere for det aller meste av maskiner med nettilgang og har 220 millioner brukere på verdensbasis. Selskapet har 777 ansatte og omsatte for 897 millioner kroner i 2010. Opera Software ASA er dermed et helstøpt gründereventyr.

Opera Software ASA verdsettes i skrivende stund til rundt 4 milliarder. Da Jon S. von Tetzchner sluttet i Opera i januar 2010 eide han fortsatt 13,5% av aksjene, noe som gjorde han til største enkeltaksjonær. Basert på dagens aksjekurs er aksjene verdt cirka 550 millioner kroner. Nå er von Tetzchner i USA, hvor han jobber som teknologiinvestor. Målet er å finne det neste store prosjektet, som taler til hans hjerte.

— Jeg er slik at det blir altoppslukende når jeg først setter i gang, og jeg vil være sikker før jeg velger, sier von Tetzchner i et intervju til Dagens IT.

Startup Stories har tatt en prat med Jon S. von Tetzchner om livet som gründer, suksesshistorien Opera og spurt om hans tips til vordende gründere.

1. Hvordan fikk dere ideen til Opera? Hva er historien rundt Operas første dager?

— I 1992 arbeidet Geir og jeg hos Televerkets Forskingsinstitutt. Vi oppdaget Webben og begynte å arbeide med den da. I 1994 ble det besluttet å lage en nettleser, etter mye diskusjon. Alle var ikke overbevist om at en kunne konkurrere med den ledende nettleseren på det tidspunkt, Mosaic. Dette er sommeren 1994. I løpet av seks måneder har vi en prototype. Rundt åtte måneder senere forhandler vi frem en avtale med Televerket, der vi får overta prosjektet og Opera Software AS blir stiftet.

2. Hvorfor valgte du å satse på akkurat denne idéen? Så du et behov i markedet, handlet det om penger, var det en ren tilfeldighet eller bare en mulighet som var umulig å ikke gripe?

— Vi var der når Webben ble født og vi mente at vi kunne lage noe som folk ville like å bruke. Vi var ikke enige med dem som mente det var umulig å konkurrere. Selvsagt var det tøft, men alle de som fortalte oss at det var umulig, gjorde oss bare enda sterkere i troen. Klart det er mulig å lage internasjonal programvare fra Norge. Det skulle bare mangle.

3. Du har ideen og har valgt å satse; men hvordan kapitaliserte du opp satsningen? Det er jo ofte den første tiden som også er den vanskeligste…

— Vi satte 25 000 kroner hver i potten. Det var det. Vi måtte klare oss på det og det klarte vi i 4-5 år. Vi snakket med investorer, men de hadde ikke tro på oss. De så på konkurrentene og så på oss… og de lo. Men i 1999 endret ting seg. Vi hadde noe på gang på mobil og det hadde investorene mer tro på. Dermed fikk vi først et lån og deretter våre første investorer.

4. Hvordan gikk lanseringen av produktet? Hvordan var de første reaksjonene?

— Vi lanserte litt i det stille i 1996. Før det kunne en ikke laste ned Opera. Men, verden så det vi hadde og de likte det og ryktene begynte å spre seg. En positiv artikkel i New York times i februar 1997 var bra. (I en annen artikkel samme år omtalte New York Times også Opera som en Porsche i forhold til de andre nettleserne. – red. anm.) Deretter begynte vi å få priser. Først i Sverige, så USA og resten av verden. Til slutt i Norge.

— På mobilsiden var vi ganske unike fra første tidspunkt. Det som fantes der var veldig begrenset og vi endret mye med å tilby den samme nettleseren på mobil som på PC-en. I en lang periode etterpå måtte vi forklare hvorfor det var mulig i det hele tatt.

5. Når skjønte du først at dette kom til å gå riktig vei?

— Vi hadde vel troen fra første dag, uten å vite hvor veien gikk. Den ble til på veien.

6. Du tjente en del penger på dette. Hva kan du si om avtalen du gjorde, som evnt. andre gründere kan lære av? Og hvorfor valgte du å selge?

— Når vi fikk inn investorer i 2000, så fulgte det et løfte om en exit for dem. Deretter ble det et spørsmål om å selge selskapet eller gå på market og det ble det siste. I 2004 ble vi notert på børsen. Jeg solgte litt for å ha råd til hus o.l., men det er vel først etter at jeg sluttet i selskapet at jeg har solgt noen større poster. Det er naturlig. Jeg har ikke lenger kontroll over retningen i selskapet og jeg trenger midler til andre prosjekter. Dermed blir det naturlig å selge, selv om det må innrømmes at det ikke alltid er enkelt. Jeg har sterke følelser for selskapet og de ansatte og det vil jeg alltid ha.

7. Du har en suksesshistorie å fortelle – men hvorfor? Hva var de viktigste valgene du gjorde underveis for å lykkes?

— Det viktigeste var troen, men jeg tror også det var viktig for selskapet av vi grunderne var største eiere. Vi kunne nok ha fått inn investorer tidligere, men da hadde vi fått inn feil investorer til feil pris. Når vi fikk inn investorer i 2000, klarte vi å sørge for at grunderne fortsatt hadde kontroll.

— Mye går på langsiktighet. Det gjelder å tenke på hva som gir resultater over tid. En må også huske viktigheten av å ansatte smarte folk og gi dem ansvar og myndighet og sørge for at de har det bra. Det betyr også at en må gi litt slipp på ting. Når selskap vokser, må en sørge for at ikke alt henger på en eller to personer.

8. Alle gjør feil. Hvilke gjorde du?

— En gjør masse feil, men det er viktig å lære av dem og ikke dvele ved dem.

9. Hva er dine beste råd til andre gründere som har en god idé?

— Ha troen, men ikke ta for mye sjanser. Det vil ta tid å realisere drømmen. Prøv å unngå en tidsplan som gir deg for kort tid. Ikke ta opp store lån, hvis du kan unngå det. Velg ansatte og partnere med omhu og investorer også. Velg mennesker du kan stole på.

10. Hva er det viktigste i livet ditt akkurat nå?

— Familien. Det vil den alltid være.

Startup Stories takker Jon S. von Tetzchner og ber nye og eksisterende lesere å dele intervjuet til glede for venner på Facebook, Google Plus, Twitter og Linkedin. Følg med i tiden fremover for flere inspirerende gründerhistorier her på Startup Stories.

Startsiden.no: En utilsiktet revolusjon

Denne uken snakker Startup Stories med Tom Ottmar. Tom er mannen bak nettsiden alle designere elsker å hate og alle foreldre elsker å bruke. Startsiden er en integrert del av millioner av nordmenns hverdag og besøkes fortsatt av 1,7 millioner nordmenn i uken, 16 år etter oppstarten.

Tom Ottmar, gründer av Startsiden.no.

Tom Ottmar, gründer av Startsiden.no.

Tom startet Startsiden.no i 1996 og solgte i 1999 prosjektet til Telenor og Schibsted for 15 millioner kroner. I dag jobber Tom med et nytt prosjekt – OmtiTale – som best kan beskrives som et web-basert HTML5 animasjonsverktøy.

Startup Stories snakket med Tom om den spede begynnelsen på Startsiden.no, hvorfor han solgte og hva han lærte underveis.

(Red. anmrk: Tom valgte å bryte fri fra våre faste spørsmål, men vi gir ham såpass kunstnerisk frihet. Historien står godt i sin eksisterende form.)

Hvordan fikk du ideen til Startsiden?

Vi er i urtiden. Det startet i august 1993. Jeg var utdannet programingeniør i NRK (radio- og tv-produksjonstekniker), men hadde gått videre og tatt Journalisthøgskolen.

Det var høy arbeidsledighet i årene 1988-92 (jappetid #1 hadde brutt sammen) og jeg hadde «tatt til takke» med en jobb som journalist i NRKs internblad Tidssignalet (= lav status).

I internbladet satt vi tett på kringkastingssjef Einar Førde, radiodirektør Tor Fuglevik o.a. som i realiteten omdannet statskringkastingen fra en treg Bjartmar Gjerde-greie til det NRK er i dag; en relativt frisk, nasjonal mediebedrift, faktisk en av Europas mest vellykkede.

I august 1993 leide vi i Tidssignalet inn en «layouter» fra Falch (Jan Robert Johnsen), som er en grafisk bedrift. Falch brukte telefonmodem til å ta imot datafiler og layoutmannen, Jan Robert hadde tatt med seg sitt eget modem til NRK for å holde kontakt med moderbedriften. En ettermiddag før deadline observerte jeg at han drev med noe rart, mens jeg ville at han skulle konsentrere seg om layouten.

Han «kommuniserte via Internett».

Internett?, spurte jeg. Han viste meg. En URL. Han fikk opp noe på skjemen fra et annet sted. Så gjorde han en «traceroute», forklarte hvordan signalet hoppet fra node til node helt over til Stanford i California. Dette var ett år og fire måneder etter at Tim Berners-Lee hadde oppfunnet WWW, som det het den gang. Jeg fikk hakeslepp.

SensommerenI 1992 slepte jeg en «Personal Computer» inn gjennom radioresepsjonen i NRK og opp på kontoret i «Sånn er Livet» i tredje etasje i B- fløyen hvor jeg hadde fått et vikariat som journalist. Det trengtes en tralle for å få med alle greiene. Kveldsvakten skulte på meg og lurte på hva jeg var i ferd med å stjele. Damene i redaksjonen var bestyrtet; var dette virkelig nødvendig?

Jeg var en temmelig dårlig radiojournalist, men jeg var virkelig en av landets største supernerder på den tiden. Som 12-13 åring drev jeg med elektronikk og lagde private radiosendinger i Nord-Norge, puttet alt mulig i stikkontakten, men det er en annen historie.

I 1994 ble jeg Oslonett-kunde nummer 700-og-ett-eller-annet og fikk tilgang til nettet. Rundt årsskiftet 1994/1995 trengte Kvasir en til å rydde opp i haugen med lenker de hadde samlet – etter modell av Yahoo. Gisle Hannemyr, Steinar Kjærnsrød og Gisle Aas lagde både Oslonett og Kvasir, de er det norske Internetts tidligste guder. Jeg meldte meg, det kan umulig ha vært mange søkere. NRK ble spurt om det var greit at jeg jobbet litt for Schibsted på si (de hadde kjøpt Oslonett) – det var det. De forstod nok ikke spørsmålet.

Eureka I

Så – litt utpå vinteren 1995 – traff jeg Rolf Brandrud ved bankautomaten i radioresepsjonen i NRK. Det var sikkert han som begynte å prate, Rolf er behagelig sosial og nysgjerrig. Han nevnte Internett. Jeg nevnte Internett. Det sa pling.

Rolf er elleve år eldre enn meg. Han var kulturjournalist i P2 og er en kulturperson i alle ordets betydninger. Jeg er teknolog. Vi fungerte perfekt sammen.

I løpet av noen uker klarte vi å krangle oss til «fristillelse» fra jobbene våre. Vi løp inn til Førde, som motvillig gav oss mandat til å utrede «fenomenet Internett». Førde syntes til sin siste time – tror jeg – (han døde i 2004) at nettet var noe oppskrytt tøv, men han var en stor tilhenger av nytenking. Hans minne til ære. Vi fikk et beskjedent budsjett og seks måneder.

Rolf og jeg reiste rundt i Norden og snakket med alle slags teknologi- og medieaktører. Vi tok en tur til Storbritannia. Det var lærerike, kostelige møter. NRK fikk en rapport om hva Internett kunne komme til å bety for statskringkastingen. Slutningene våre fremstod som feberfantasier i 1995. Men de har vist seg å være uforskammet holdbare i ettertid: Vi skal allle bli våre egne TV-sjefer. Alt er tilgjengelig overalt, når som helst. Kanalene mister sin betydning.

Direktørene leste, trodde ikke på det, men turte ikke protestere for høylydt.

Så gikk det slag i slag. NRK Interaktiv, dvs. nrk.no, ble etablert med Rolf, meg og to teknikere (Sjur Kristiansen og Trude Olsen). Det var vinteren 1996. Rolf og jeg endte i tottene på hverandre, han for filosofisk, jeg for utålmodig. Jeg etablerte deretter NRKs intranett, Torget. Vi holdt en uendelig rekke med kurs og halleluja-møter. Dagsnytt, Dagsrevyen, Brennpunkt osv. ble satt på skolebenken. Tema var nettresearch. Men hvor var verktøyene? Metodene?

Derav Startsiden. Jeg lagde en verktøyside som var tett og kompakt for å passe inn i et trangt kurs-prosjektorbilde med 480 piksler bredde. Den lå på mitt eget Oslonett-hjemmeområde. Etter et halvt år tok jeg runden til Dagsnytt, NRK-biblioteket osv. for å få dem til å bidra til å vedlikeholde «researchverktøyet». Startsiden ble flyttet til nrk.no/startsiden. Det gikk tre-fire uker, ingenting skjedde. Derfor tok jeg den tilbake og overtok igjen ansvaret for videre vedlikehold.

Eureka II

Sommeren 1997 fikk jeg et stipend fra Norsk Journalistlag og reiste rundt i USA i 3-4 uker for å besøke «nettbransjen». Det ble en sjelsettende opplevelse. Internett var i ferd med å sprenge verden og jeg tok en tur inn til nullpunktet akkurat da det eksploderte. Dette var ti måneder før Microsoft anerkjente at Internett var noe å bry seg om … Fra diverse hotellrom i Silicon Valley, via avklipte, tjuvtilkoplete telefonlinjer, ble Startsiden utvidet med nye, tematiske undersider.

Trafikken vokste. Startsiden var oppdaget av lærere, bibliotekarer og informasjonsarbeidere landet rundt. Den gav dem en mulighet til å finne ting, forstå og oppdage hva nettet kan brukes til. Internett var på alles lepper og et fenomen i media. Startsiden traff en interessebølge og dekket et behov.

Startsiden.no i 1998.

Startsiden.no i 1998.

Sommeren 1998 var det 10.000 unike ip-adresser per dag. I forhold til det totale antallet nettbrukere, var det enormt. Da forstod jeg at noe var på gang. Noen måneder senere var tallet 20.000.

Det var ingen investorer, ingen strategi, ingen organisasjon. Bare meg og Startsiden min.

Men det passet dårlig. I februar 98 sluttet jeg i NRK for å starte et web- produksjonsbyrå sammen med kollega Thomas Parsli, som var den av oss som kunne sine serverting (hei Thomas!). Jeg ble avbrutt av 17 oppkjøpsforsøk rettet mot Startsiden. På en og samme helg, i mars 2009, var svenske Spray, Northzone Venture og Telenor/Schibsted på banen samtidig med bud. I ukene før hadde det vært harde forhandlinger med mange andre.

Jeg trakk inn min onkel i HP og hans venner i Handelsbanken for å få råd. Telenor/Schibsted vant, etter litt dirty play. Startsiden ble solgt og jeg satt igjen med 14,2 millioner. Onkelen min fikk 0,8 for hjelpen.

Hvorfor solgte jeg?

Hva ville du gjort? Du har lagd noe som plutselig tar av. Det var ikke forventet. I egne øyne var prosjektet av nærmest privat karakter og bestod av 1,3 MB med flate filer – nok til å rommes på en enkelt diskett. Rundt deg står ulvene og sikler. De snakker over seg og setter tidsfrister.

Det blir som en budrunde på en fet leilighet. Klokken tikker. Høyeste bud vinner. Den helgen i mars 2009 glemmer jeg aldri. I bakhånd hadde jeg også tilsagn fra et av landets største meklerfirmaer nede i horestrøket rundt Børsen som gjerne ville finansiere videre utvikling av Startsiden, dersom jeg selv ville ta styringen. Startsiden var en suksess og bransjen presset på. Den ble dermed solgt tidlig. Det satte kanskje en stopper for mye moro, men slik fungerer det i markedet.

Startsiden.no i år 2000, da Tom Ottmar solgte seg ut.

Startsiden.no i år 2000, da Tom Ottmar solgte seg ut.

Mønstre

Dette er altså historien om tilfeldigheter og om å være på rett sted til rett tid. Og om å ha fremdrift. Jo, det er korrekt. Men det er også noe mer.

Det hører med til bildet at motivet bak etableringen av Startsiden aldri var penger. Det var å utvikle noe nytt. Å eksperimentere. Å leke. Å lage et nyttig verktøy. Finne bedre løsninger. Forbedre verden.

Jeg er født i 1961, omtrent da TV ble født. Hovedsaken for meg var den berusende erkjennelse av at enda et nytt medium var født. Jeg hadde tidligere vært med på «nærradiorevolusjonen» ved å bidra i etableringen av RadiOrakel.

Internett representerte i sannhet et nytt kommunikasjonshistorisk merkepunkt. Vi er utrolig priviligerte, som har fått oppleve dette. Når nye medier «finnes opp», endres verden. Den historiske utviklingen kan gjerne ses i lys av transportteknologiens utvikling. Eller krigsmidlenes, f.eks. Jeg velger det første.

Jeg har slektninger som 90 år tilbake i tiden satt i Lofoten og skapte radiohistorie da AM-teknologien tok verden. Jeg har en bestefar som nesten fikk Nobel-prisen i kjemi, uten at jeg helt forstår hva han drev med.

Jeg har halve slekten min i Tyskland og USA. Den første Ottmar vi vet noe om var assistent til Gutenberg. Jeg har vokst opp som søring i Nord-Troms. Vi skapes av det vi kommer fra. De fleste har en utrolig sammensatt slektshistorie.

Min slekt rommer nød, tørv, smartness, bevegelse og avstand. Det er impulser og spenninger som skaper utvikling.

Da Telenor og Scibsted kjøpte babyen min, var det ingen seier. Det var en tapt mulighet. Potensiell stagnasjon og forsiktighet. Schibsted, Telenor og de andre er befolket av «streitinger». Det er Telenor som har eid Startsiden alene de siste ti årene og etter min mening har de gjort en god jobb på to måter:

1) De har satt ny norsk rekord i å kommersialisere en tjeneste de har kjøpt relativt billig. De hadde ingen garanti for suksess, men har tjent godt. De er dyktige blåskjorter.

2) De har vært tro mot grunntanken. Da jeg solgte til dem, var det med en klausul om å ikke endre noe uten mitt samtykke. Det sikret stabilitet og autensitet, men samtidig har de ikke senere videreutviklet Startsiden.no i tilstrekkelig grad.

Det er det siste som irriterer meg.

Min irritasjon retter seg egentlig ikke mot Startsiden. Den har jeg solgt for en god slump penger og det er selvsagt eierens privilegium å gjøre hva de vil med eiendommen videre.

Da de overtok Startsiden i mars/april 1999, lå den som nummer fem på Gallups oversikt over de mest besøkte nettstedene i Norge. I forrige uke (desember 2112) var den fortsatt nummer fem. Det kan tolkes på to måter. Min tolkning er at de ikke har vokst nok.

De har gjort en fabelaktig jobb med å befeste og utvikle den kommersielle posisjonen til Startsiden. Den er Norges mest lønnsomme nettvirksomhet, dvs. den har masse reklame. De omsatte for 155 millioner og satt igjen med 70 i 2011.

Men de har ikke videreutviklet tjenesten. Ikke i min forstand av ordet utvikle. De første årene ble det gjort noen gode forsøk (f.eks. borgerjournalistikk), men det stoppet opp. Utvikling handler for meg ikke ikke om å ekspandere økonomisk, men om å bryte ny mark, For meg var Startsiden en arena for utvikling, for eierne som overtok representerte den trafikk og inntjening.

Espen Udland, daglig leder og redaktør som jeg ansatte før jeg sluttet, er meget dyktig og har gjort mye bra. Espen, du har vært superflink!

Jeg vet at han vil være sterkt uenig og si at Startsiden nettopp har utviklet masse nye ting. For kort tid siden la de ut en skryteside som viser dette.

Men jeg vet også at det kunne vært gjort mye mer. Jeg ville hatt villere eksperimentering. Mer luft, mindre bunnlinje. Kritikken retter seg ikke mot Espen, men mot eierne. Jeg sluttet i styret da jeg følte at eierne mistet lysten til å eksperimentere. De ba om mer bunnlinje, som var der i massevis allerede. Det er et spørsmål om betydning, ikke makt. Er betydning et ord på BI?

Borgene

Nok om Startsiden. Min egentlige irritasjon retter seg mot de store medieselskapene: Schibsted, A-pressen og Edda Media. Norge har nå et duopol når de to sistnevnte er slått sammen i Amedia. Disse selskapene er gamle «medieborger». De er i dag livredde for overgangen til det digitale, med god grunn. Så obseverer jeg to ting:

2011 var det beste året noensinne for medievirksomhetene i Norge, ifølge en rapport fra Medietilsynet, datert november 2012. Pengene finnes.

Dessuten tenker jeg på FINN.no. FINN er det som tidligere var rubrikkannonsemarkedet i Aftenposten. De tjener gress. Samtidig knirker Aftenposten og de andre regionavisene i Schibsted i sammenføyningene og skal si opp dyktige medarbeidere. Har de glemt at pengene er flyttet ut til FINN?

På samme vis er det med Startsiden: De tjener titalls millioner totalt sett, men var inntil for et par måneder siden i tvil om de skulle opprettholde ABC Nyheter, som ikke går med overskudd. Hva er poenget med det hele? Penger? .. bare penger. Eller skal vi få noen nyvinninger på kjøpet?

Who am I?

Jeg kunne selvsagt aldri drevet Startsiden videre alene. Suksessen kom som et sjokk. Jeg hadde ikke miljøet, midlene eller metodene til å drive ting videre selv. På det tidspunktet forstod jeg ikke industrien. Jeg var gründeren. Noen andre måtte ta jobben med skaleringen. Jeg er dermed en av de mange tusen/milioner grunderne her i verden som blir høstet for tidlig og hvis produkt blir kommersialisert for kjapt.

Råd til andre gründere?

Ha is i magen. Når du skjønner at du sitter på noe, må du samtidig booste troen på deg selv. Bli en liten Mark Zuckerberg (hvis du ikke har sett filmen The Social Network, se den nå), bli en arrogant faen. Hva har du av verdi? Selg det dyrt! Ikke selg alt. Behold kontroll – det siste handler ikke om penger, men om din sjelefred i fremtiden. Man selger ikke babyer.

Da Telenor skulle kjøpe Startsiden, hadde vi et forhandlingsmøte i lokalene til Telenor Nextel (internettvirksomheten deres) på Skøyen. Der stod Telenor- advokat Hans Erik Johnsen, direktør Jan Moberg og jeg og diskuterte detaljene i salgsavtalen. Hans Erik spurte om jeg ikke ville beholde en liten andel i selskapet, f.eks. fem prosent? Jeg svarte – Nei! – hvis jeg først skal selge, så la det stå til. La oss bli ferdig med dette.

I ettertid har jeg tenkt at dette var et avgjørende øyeblikk – for oss begge. Jeg kunne selvsagt tjent noen ekstra kroner og beholdt en slags kontroll på den videre utviklingen av produktet (selskapet er meg irrelevant). Jeg kunne kanskje realisert noen visjoner, trolig mot styrets sterke protester.

For Telenor ville mitt fortsatte eierskap kanskje ha vært en garanti for ideens langsiktige levedyktighet. De brukte mye blekk i salgsavtalen på å holde meg bundet til Startsiden AS i 24 måneder, men de hadde ingen punkter som regulerte de neste 5-10 årene. Dette er svak jus. Det er dårlig psykologi, både for dere, Telenor, og for meg.

Da jeg en vakker vårdag i 2001 fortalte styret i ABC Startsiden AS at jeg ville forlate dem, var det fordi jeg følte at de bare snakket om inntjening. Den samme dagen opplevde jeg at de så på meg med vantro. Ville jeg forlate dem? Var det et svik?

Vi snakket det aldri ut. Jeg forlot det styremøtet uten noen dramatikk. Det ble slutt på vinflaskene Espen kom innom med hver bursdag. All kommunikasjon stoppet opp.

Siden da har Telenor, Espen og jeg måttet klare oss på egenhånd, på hvert vårt hold. Det har vi klart bra alle tre.

Jeg har siden hatt ideer som kunne og burde vært realisert gjennom en tjeneste som Startsiden. Det ble nesten parodisk da Aftenposten leide meg inn i 2008 for å utrede og bygge en sosial how-to-tjeneste som fikk navnet svar.no. Den ble stoppet etter et års utvikling pga. finanskrisen (Schibsted eier ikke ryggrad – tjenesten burde eksistert idag), mens Startsiden lanserte den samme tjenesten – i primitiv, kommersiell form – som www.hvordan.no ca. fire år senere. Jeg sitter her og ser…

Det finnes personer som har gjort det annerledes. Jeg tenker igjen på Mark Zuckerberg som fnøys mot investorene forut for børsintroduksjonen av Facebook. Han brød seg neppe filla om at aksjen falt dramatisk de første tre ukene etter introduksjonen. Heller ikke hans prosjekt er penger, blir det fortalt. For nettets ekte grundere er det ikke bare penger som gjelder.

Hva nå?

Jo, jeg gjør som jeg alltid har gjort. Lager nye greier. Setter sammen ting som kanskje ikke hører helt sammen, for å se hva som skjer. Jeg bruker tid på å skaffe meg nødvendige impulser og å følge med.

De tre siste årene har jeg brukt av mine egne penger for å utvikle noe nytt. Har jeg først tjent noen kroner på å lage noe, plikter jeg å reinvestere dem i å utvikle mer. Det har vært en lang reise, teknologisk og konseptmessig. Nå har jeg et nytt produkt klart, på www.omnitale.com. Det handler om historiefortelling, som jo er kjernen i det meste i denne bransjen. Det er et globalt, selvbetjent produkt.

Om Omnitale ikke skulle lykkes, vil jeg investere i to doble vaffeljern og ta opp konkurransen om å selge de beste vaflene nede ved operaen. Det vil si: drive slik som normale mediebedrifter gjør.

Følg med i tiden fremover og hør flere inspirerende historier her på Startup Stories.

Birdstep: En gründers bekjennelser

Denne uken snakker Startup Stories med Olaf Vethe, gründer av Birdstep Technology ASA. Olaf grunnla Birdstep i 1996 og allerede 2 år senere ble selskapet verdsatt til 70 millioner kroner. Les hans spennende historie nedenfor. 

I 1996 grunnla Olaf Vethe IT-selskapet Birdstep, som spesialiserte seg på programvare for databaser, datanettverk og trådløs kommunikasjon. Birdstep vokste raskt og allerede i 1998 ble selskapet verdsatt til 70 millioner kroner. På aksjonærlisten stod blant andre kjente navn som Øystein Strand Spetalen, Tore Chr. Sviland, Jan Haudemann Andersen, Tore Aksel Voldberg og Robert Keith.

I forkant av børsnoteringen av selskapet i 2002 ble aksjen omsatt for 182 kroner i gråmarkedet. Olaf selv var på det meste verdt 400 millioner kroner etter noteringen. Han sluttet i selskapet i 2001, men beholdt i en periode styreplassen.

På tross av et stort potensiale og distribusjonsavtaler med med ledende aktører i databransjen som Cisco, Hewlett Packard, Ericsson, Nortel Networks, Alcatel og Fujitsu Siemens har Birdstep lenge slitt med å tjene penger. Olaf Vethe snakker med Startup Stories om historien bak selskapet, feilene han gjorde underveis og det viktigste i livet akkurat nå.

Olaf Vethe

Olaf Vethe, gründer av Birdstep

1. Hvordan fikk du ideen til Birdstep?
– Det startet vel egentlig i 1987 med kombinasjonen av at jeg kjøpte min første PC, lærte meg WordPerfect og skulle benytte flettesystemet (mailmerging). Dette fikk jeg ikke til å fungere, så jeg laget mitt eget. Det var egentlig ikke særlig bra.

– Så krakket aksjemarkedet på høsten 1987 med etterfølgende massearbeidsløshet og jeg mistet konsulentoppdraget jeg levde av samtidig som jeg hadde stiftet familie med stort hus på Nesodden. Jeg hadde en nyankommet datter og selvfølgelig en tilhørende mamma til datteren (daværende samboer altså) som – forståelig nok – hadde visse krav til levestandard. Kombinasjonen av de tre punktene over er den verst tenkelige hvis man skal starte for seg selv.

– Så jeg hadde egentlig ikke noe valg – i mangel av nye konsulentoppdrag måtte jeg prøve å videreutvikle flettesystemet. En kamerat mente at en billig såkalt «integrert pakke» av tekstbehandler, regneark og litt til var tingen som kom til å selge som hakka møkk. Så der startet det.

2. Hvorfor valgte du å satse på akkurat denne idéen? Så du et behov i markedet, handlet det om penger, var det en ren tilfeldighet eller bare en mulighet som var umulig å ikke gripe?
– Det var en kombinasjon av en rekke hendelser og tilfeldigheter – og et behov i markedet.

3. Du har ideen og har valgt å satse; men hvordan kapitaliserte du opp satsningen? Det er jo ofte den første tiden som også er den vanskeligste…
– Frem til 1997 ble ideen og programvaren kontinuerlig utviklet via noe som het «Ordgeni», videre til en database. Kapitaliseringen av prosjektet baserte seg frem til 1997 på de berømte «FFF» (friends, fools & family), i tillegg til en helt marginal offentlig støtte.

4. Hvordan gikk lanseringen av produktet? Hvordan var de første reaksjonene?
– Det var mange lanseringer etter hvert som produktene utviklet seg og ingen av dem var særlig vellykkede. Reaksjonene, særlig med databasen mot slutten av perioden frem til 1997 var jantelov, jantelov og jantelov.

5. Når skjønte du først at dette kom til å gå riktig vei?
– Først etter den første reelle kapitaliseringen i desember 1997 så jeg at vi kunne lykkes.

6. Du tjente en del penger på dette. Hva kan du si om avtalen du gjorde, som evnt. andre gründere kan lære av? Og hvorfor valgte du å selge?
– Råd til grundere: Hvis du har muligheten, sikre deg selv økonomisk innenfor rimelighetens grenser – bli bare ikke for grådig. Ignorer alle som påstår at du er illojal fordi du selger litt aksjer i eget selskap.

7. Du har en suksesshistorie å fortelle – men hvorfor? Hva var de viktigste valgene du gjorde underveis for å lykkes?
– Det viktigste er å ha en ubøyelig tro på det du driver med. Hvis du ikke tror 100% på ideen, hvorfor skal andre – som for eksempel eksterne investorer – tro på det?

8. Alle gjør feil. Hvilke gjorde du?
– Absolutt alle mulige – den største av dem var å ikke gjøre som svaret på spørsmål 6.

9. Hva er dine beste råd til andre gründere som har en god idé?
– I prioritert rekkefølge:
a) Ikke gjør det, Norge vil egentlig ikke ha deg
b) Hvis du på liv og død må gjøre det, ikke stift familie, eller skill deg før du begynner. Har du barn, se punkt A.

10. Hva er det viktigste i livet ditt akkurat nå?
– Venner og datteren min.

Vil du vite mer? Les hele Olafs historie i boken «En gründers bekjennelser; The Early Birdstep Story», tilgjengelig fra linken nedenfor:
http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8299676606