Posts Tagged: exits

Opera: Det norske vinduet mot verden

Denne uken snakker Startup Stories med Jon S. von Tetzchner, gründer av suksesshistorien Opera Software ASA.

65-von-tetzchner

Jon S. von Tetzchner:
Født 29. august 1967 i Reykjavik, norsk far.

Flyttet til Oslo for å studere og møtte medgrüdner Geir Ivarsøy i 1992 som ansatt i Telenor.

Startet eget selskap i 1995 da Telenor ikke ønsket å satse på nettleseren de utviklet.

Von Tetzchner gikk av som sjef i 2010, og trakk seg som strategisk rådgiver sommeren 2011.

5. januar 2010 annonserte Dagens Næringsliv at Norges sjefsnerd abdiserer. Det markerte slutten på et langt kapittel for Jon S. von Tetzchner, gründer og tidligere administrerende direktør i norske Opera Software ASA.

Von Tetzchner startet Opera sammen med nå avdøde Geir Ivarsøy i 1992, som et prosjekt ved Telenors forskningsavdeling på Kjeller. Selskapet lagde først en nettleser for PC, men ved årtusenskiftet var de svært tidlig ute med å satse på internett for mobil. Selskapet lager nå nettlesere for det aller meste av maskiner med nettilgang og har 220 millioner brukere på verdensbasis. Selskapet har 777 ansatte og omsatte for 897 millioner kroner i 2010. Opera Software ASA er dermed et helstøpt gründereventyr.

Opera Software ASA verdsettes i skrivende stund til rundt 4 milliarder. Da Jon S. von Tetzchner sluttet i Opera i januar 2010 eide han fortsatt 13,5% av aksjene, noe som gjorde han til største enkeltaksjonær. Basert på dagens aksjekurs er aksjene verdt cirka 550 millioner kroner. Nå er von Tetzchner i USA, hvor han jobber som teknologiinvestor. Målet er å finne det neste store prosjektet, som taler til hans hjerte.

— Jeg er slik at det blir altoppslukende når jeg først setter i gang, og jeg vil være sikker før jeg velger, sier von Tetzchner i et intervju til Dagens IT.

Startup Stories har tatt en prat med Jon S. von Tetzchner om livet som gründer, suksesshistorien Opera og spurt om hans tips til vordende gründere.

1. Hvordan fikk dere ideen til Opera? Hva er historien rundt Operas første dager?

— I 1992 arbeidet Geir og jeg hos Televerkets Forskingsinstitutt. Vi oppdaget Webben og begynte å arbeide med den da. I 1994 ble det besluttet å lage en nettleser, etter mye diskusjon. Alle var ikke overbevist om at en kunne konkurrere med den ledende nettleseren på det tidspunkt, Mosaic. Dette er sommeren 1994. I løpet av seks måneder har vi en prototype. Rundt åtte måneder senere forhandler vi frem en avtale med Televerket, der vi får overta prosjektet og Opera Software AS blir stiftet.

2. Hvorfor valgte du å satse på akkurat denne idéen? Så du et behov i markedet, handlet det om penger, var det en ren tilfeldighet eller bare en mulighet som var umulig å ikke gripe?

— Vi var der når Webben ble født og vi mente at vi kunne lage noe som folk ville like å bruke. Vi var ikke enige med dem som mente det var umulig å konkurrere. Selvsagt var det tøft, men alle de som fortalte oss at det var umulig, gjorde oss bare enda sterkere i troen. Klart det er mulig å lage internasjonal programvare fra Norge. Det skulle bare mangle.

3. Du har ideen og har valgt å satse; men hvordan kapitaliserte du opp satsningen? Det er jo ofte den første tiden som også er den vanskeligste…

— Vi satte 25 000 kroner hver i potten. Det var det. Vi måtte klare oss på det og det klarte vi i 4-5 år. Vi snakket med investorer, men de hadde ikke tro på oss. De så på konkurrentene og så på oss… og de lo. Men i 1999 endret ting seg. Vi hadde noe på gang på mobil og det hadde investorene mer tro på. Dermed fikk vi først et lån og deretter våre første investorer.

4. Hvordan gikk lanseringen av produktet? Hvordan var de første reaksjonene?

— Vi lanserte litt i det stille i 1996. Før det kunne en ikke laste ned Opera. Men, verden så det vi hadde og de likte det og ryktene begynte å spre seg. En positiv artikkel i New York times i februar 1997 var bra. (I en annen artikkel samme år omtalte New York Times også Opera som en Porsche i forhold til de andre nettleserne. – red. anm.) Deretter begynte vi å få priser. Først i Sverige, så USA og resten av verden. Til slutt i Norge.

— På mobilsiden var vi ganske unike fra første tidspunkt. Det som fantes der var veldig begrenset og vi endret mye med å tilby den samme nettleseren på mobil som på PC-en. I en lang periode etterpå måtte vi forklare hvorfor det var mulig i det hele tatt.

5. Når skjønte du først at dette kom til å gå riktig vei?

— Vi hadde vel troen fra første dag, uten å vite hvor veien gikk. Den ble til på veien.

6. Du tjente en del penger på dette. Hva kan du si om avtalen du gjorde, som evnt. andre gründere kan lære av? Og hvorfor valgte du å selge?

— Når vi fikk inn investorer i 2000, så fulgte det et løfte om en exit for dem. Deretter ble det et spørsmål om å selge selskapet eller gå på market og det ble det siste. I 2004 ble vi notert på børsen. Jeg solgte litt for å ha råd til hus o.l., men det er vel først etter at jeg sluttet i selskapet at jeg har solgt noen større poster. Det er naturlig. Jeg har ikke lenger kontroll over retningen i selskapet og jeg trenger midler til andre prosjekter. Dermed blir det naturlig å selge, selv om det må innrømmes at det ikke alltid er enkelt. Jeg har sterke følelser for selskapet og de ansatte og det vil jeg alltid ha.

7. Du har en suksesshistorie å fortelle – men hvorfor? Hva var de viktigste valgene du gjorde underveis for å lykkes?

— Det viktigeste var troen, men jeg tror også det var viktig for selskapet av vi grunderne var største eiere. Vi kunne nok ha fått inn investorer tidligere, men da hadde vi fått inn feil investorer til feil pris. Når vi fikk inn investorer i 2000, klarte vi å sørge for at grunderne fortsatt hadde kontroll.

— Mye går på langsiktighet. Det gjelder å tenke på hva som gir resultater over tid. En må også huske viktigheten av å ansatte smarte folk og gi dem ansvar og myndighet og sørge for at de har det bra. Det betyr også at en må gi litt slipp på ting. Når selskap vokser, må en sørge for at ikke alt henger på en eller to personer.

8. Alle gjør feil. Hvilke gjorde du?

— En gjør masse feil, men det er viktig å lære av dem og ikke dvele ved dem.

9. Hva er dine beste råd til andre gründere som har en god idé?

— Ha troen, men ikke ta for mye sjanser. Det vil ta tid å realisere drømmen. Prøv å unngå en tidsplan som gir deg for kort tid. Ikke ta opp store lån, hvis du kan unngå det. Velg ansatte og partnere med omhu og investorer også. Velg mennesker du kan stole på.

10. Hva er det viktigste i livet ditt akkurat nå?

— Familien. Det vil den alltid være.

Startup Stories takker Jon S. von Tetzchner og ber nye og eksisterende lesere å dele intervjuet til glede for venner på Facebook, Google Plus, Twitter og Linkedin. Følg med i tiden fremover for flere inspirerende gründerhistorier her på Startup Stories.

Birdstep: En gründers bekjennelser

Denne uken snakker Startup Stories med Olaf Vethe, gründer av Birdstep Technology ASA. Olaf grunnla Birdstep i 1996 og allerede 2 år senere ble selskapet verdsatt til 70 millioner kroner. Les hans spennende historie nedenfor. 

I 1996 grunnla Olaf Vethe IT-selskapet Birdstep, som spesialiserte seg på programvare for databaser, datanettverk og trådløs kommunikasjon. Birdstep vokste raskt og allerede i 1998 ble selskapet verdsatt til 70 millioner kroner. På aksjonærlisten stod blant andre kjente navn som Øystein Strand Spetalen, Tore Chr. Sviland, Jan Haudemann Andersen, Tore Aksel Voldberg og Robert Keith.

I forkant av børsnoteringen av selskapet i 2002 ble aksjen omsatt for 182 kroner i gråmarkedet. Olaf selv var på det meste verdt 400 millioner kroner etter noteringen. Han sluttet i selskapet i 2001, men beholdt i en periode styreplassen.

På tross av et stort potensiale og distribusjonsavtaler med med ledende aktører i databransjen som Cisco, Hewlett Packard, Ericsson, Nortel Networks, Alcatel og Fujitsu Siemens har Birdstep lenge slitt med å tjene penger. Olaf Vethe snakker med Startup Stories om historien bak selskapet, feilene han gjorde underveis og det viktigste i livet akkurat nå.

Olaf Vethe

Olaf Vethe, gründer av Birdstep

1. Hvordan fikk du ideen til Birdstep?
– Det startet vel egentlig i 1987 med kombinasjonen av at jeg kjøpte min første PC, lærte meg WordPerfect og skulle benytte flettesystemet (mailmerging). Dette fikk jeg ikke til å fungere, så jeg laget mitt eget. Det var egentlig ikke særlig bra.

– Så krakket aksjemarkedet på høsten 1987 med etterfølgende massearbeidsløshet og jeg mistet konsulentoppdraget jeg levde av samtidig som jeg hadde stiftet familie med stort hus på Nesodden. Jeg hadde en nyankommet datter og selvfølgelig en tilhørende mamma til datteren (daværende samboer altså) som – forståelig nok – hadde visse krav til levestandard. Kombinasjonen av de tre punktene over er den verst tenkelige hvis man skal starte for seg selv.

– Så jeg hadde egentlig ikke noe valg – i mangel av nye konsulentoppdrag måtte jeg prøve å videreutvikle flettesystemet. En kamerat mente at en billig såkalt «integrert pakke» av tekstbehandler, regneark og litt til var tingen som kom til å selge som hakka møkk. Så der startet det.

2. Hvorfor valgte du å satse på akkurat denne idéen? Så du et behov i markedet, handlet det om penger, var det en ren tilfeldighet eller bare en mulighet som var umulig å ikke gripe?
– Det var en kombinasjon av en rekke hendelser og tilfeldigheter – og et behov i markedet.

3. Du har ideen og har valgt å satse; men hvordan kapitaliserte du opp satsningen? Det er jo ofte den første tiden som også er den vanskeligste…
– Frem til 1997 ble ideen og programvaren kontinuerlig utviklet via noe som het «Ordgeni», videre til en database. Kapitaliseringen av prosjektet baserte seg frem til 1997 på de berømte «FFF» (friends, fools & family), i tillegg til en helt marginal offentlig støtte.

4. Hvordan gikk lanseringen av produktet? Hvordan var de første reaksjonene?
– Det var mange lanseringer etter hvert som produktene utviklet seg og ingen av dem var særlig vellykkede. Reaksjonene, særlig med databasen mot slutten av perioden frem til 1997 var jantelov, jantelov og jantelov.

5. Når skjønte du først at dette kom til å gå riktig vei?
– Først etter den første reelle kapitaliseringen i desember 1997 så jeg at vi kunne lykkes.

6. Du tjente en del penger på dette. Hva kan du si om avtalen du gjorde, som evnt. andre gründere kan lære av? Og hvorfor valgte du å selge?
– Råd til grundere: Hvis du har muligheten, sikre deg selv økonomisk innenfor rimelighetens grenser – bli bare ikke for grådig. Ignorer alle som påstår at du er illojal fordi du selger litt aksjer i eget selskap.

7. Du har en suksesshistorie å fortelle – men hvorfor? Hva var de viktigste valgene du gjorde underveis for å lykkes?
– Det viktigste er å ha en ubøyelig tro på det du driver med. Hvis du ikke tror 100% på ideen, hvorfor skal andre – som for eksempel eksterne investorer – tro på det?

8. Alle gjør feil. Hvilke gjorde du?
– Absolutt alle mulige – den største av dem var å ikke gjøre som svaret på spørsmål 6.

9. Hva er dine beste råd til andre gründere som har en god idé?
– I prioritert rekkefølge:
a) Ikke gjør det, Norge vil egentlig ikke ha deg
b) Hvis du på liv og død må gjøre det, ikke stift familie, eller skill deg før du begynner. Har du barn, se punkt A.

10. Hva er det viktigste i livet ditt akkurat nå?
– Venner og datteren min.

Vil du vite mer? Les hele Olafs historie i boken «En gründers bekjennelser; The Early Birdstep Story», tilgjengelig fra linken nedenfor:
http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8299676606