Birdstep: En gründers bekjennelser

Denne uken snakker Startup Stories med Olaf Vethe, gründer av Birdstep Technology ASA. Olaf grunnla Birdstep i 1996 og allerede 2 år senere ble selskapet verdsatt til 70 millioner kroner. Les hans spennende historie nedenfor. 

I 1996 grunnla Olaf Vethe IT-selskapet Birdstep, som spesialiserte seg på programvare for databaser, datanettverk og trådløs kommunikasjon. Birdstep vokste raskt og allerede i 1998 ble selskapet verdsatt til 70 millioner kroner. På aksjonærlisten stod blant andre kjente navn som Øystein Strand Spetalen, Tore Chr. Sviland, Jan Haudemann Andersen, Tore Aksel Voldberg og Robert Keith.

I forkant av børsnoteringen av selskapet i 2002 ble aksjen omsatt for 182 kroner i gråmarkedet. Olaf selv var på det meste verdt 400 millioner kroner etter noteringen. Han sluttet i selskapet i 2001, men beholdt i en periode styreplassen.

På tross av et stort potensiale og distribusjonsavtaler med med ledende aktører i databransjen som Cisco, Hewlett Packard, Ericsson, Nortel Networks, Alcatel og Fujitsu Siemens har Birdstep lenge slitt med å tjene penger. Olaf Vethe snakker med Startup Stories om historien bak selskapet, feilene han gjorde underveis og det viktigste i livet akkurat nå.

Olaf Vethe

Olaf Vethe, gründer av Birdstep

1. Hvordan fikk du ideen til Birdstep?
– Det startet vel egentlig i 1987 med kombinasjonen av at jeg kjøpte min første PC, lærte meg WordPerfect og skulle benytte flettesystemet (mailmerging). Dette fikk jeg ikke til å fungere, så jeg laget mitt eget. Det var egentlig ikke særlig bra.

– Så krakket aksjemarkedet på høsten 1987 med etterfølgende massearbeidsløshet og jeg mistet konsulentoppdraget jeg levde av samtidig som jeg hadde stiftet familie med stort hus på Nesodden. Jeg hadde en nyankommet datter og selvfølgelig en tilhørende mamma til datteren (daværende samboer altså) som – forståelig nok – hadde visse krav til levestandard. Kombinasjonen av de tre punktene over er den verst tenkelige hvis man skal starte for seg selv.

– Så jeg hadde egentlig ikke noe valg – i mangel av nye konsulentoppdrag måtte jeg prøve å videreutvikle flettesystemet. En kamerat mente at en billig såkalt «integrert pakke» av tekstbehandler, regneark og litt til var tingen som kom til å selge som hakka møkk. Så der startet det.

2. Hvorfor valgte du å satse på akkurat denne idéen? Så du et behov i markedet, handlet det om penger, var det en ren tilfeldighet eller bare en mulighet som var umulig å ikke gripe?
– Det var en kombinasjon av en rekke hendelser og tilfeldigheter – og et behov i markedet.

3. Du har ideen og har valgt å satse; men hvordan kapitaliserte du opp satsningen? Det er jo ofte den første tiden som også er den vanskeligste…
– Frem til 1997 ble ideen og programvaren kontinuerlig utviklet via noe som het «Ordgeni», videre til en database. Kapitaliseringen av prosjektet baserte seg frem til 1997 på de berømte «FFF» (friends, fools & family), i tillegg til en helt marginal offentlig støtte.

4. Hvordan gikk lanseringen av produktet? Hvordan var de første reaksjonene?
– Det var mange lanseringer etter hvert som produktene utviklet seg og ingen av dem var særlig vellykkede. Reaksjonene, særlig med databasen mot slutten av perioden frem til 1997 var jantelov, jantelov og jantelov.

5. Når skjønte du først at dette kom til å gå riktig vei?
– Først etter den første reelle kapitaliseringen i desember 1997 så jeg at vi kunne lykkes.

6. Du tjente en del penger på dette. Hva kan du si om avtalen du gjorde, som evnt. andre gründere kan lære av? Og hvorfor valgte du å selge?
– Råd til grundere: Hvis du har muligheten, sikre deg selv økonomisk innenfor rimelighetens grenser – bli bare ikke for grådig. Ignorer alle som påstår at du er illojal fordi du selger litt aksjer i eget selskap.

7. Du har en suksesshistorie å fortelle – men hvorfor? Hva var de viktigste valgene du gjorde underveis for å lykkes?
– Det viktigste er å ha en ubøyelig tro på det du driver med. Hvis du ikke tror 100% på ideen, hvorfor skal andre – som for eksempel eksterne investorer – tro på det?

8. Alle gjør feil. Hvilke gjorde du?
– Absolutt alle mulige – den største av dem var å ikke gjøre som svaret på spørsmål 6.

9. Hva er dine beste råd til andre gründere som har en god idé?
– I prioritert rekkefølge:
a) Ikke gjør det, Norge vil egentlig ikke ha deg
b) Hvis du på liv og død må gjøre det, ikke stift familie, eller skill deg før du begynner. Har du barn, se punkt A.

10. Hva er det viktigste i livet ditt akkurat nå?
– Venner og datteren min.

Vil du vite mer? Les hele Olafs historie i boken «En gründers bekjennelser; The Early Birdstep Story», tilgjengelig fra linken nedenfor:
http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8299676606

 

Leave a Comment

Noe på hjertet? Del det i kommentarfeltet nedenfor.